Behandling

Du kan gjøre mye selv for å bremse sykdommen! Du har stor mulighet til å påvirke hvordan du vil føle deg i fremtiden. Du kan også få støtte og hjelp til å gjennomføre nødvendige endringer for å holde deg frisk. Les om de viktigste endringene her.

Hva kan jeg gjøre selv?

Ta kontroll over egen helse

Lær deg mer om sykdommen og hva du skal gjøre for å ha det bedre. Sørg for å få en individuell behandlingsplan slik at du vet hva du trenger å gjøre for å holde deg frisk og hva du skal gjøre hvis tilstanden din forverres.

Røykestopp

Hvis du røyker, er det beste du kan gjøre for helsen din å slutte å røyke, da røykingen fremskynder forverringen. Tobakk inneholder nikotin som er ekstremt avhengighetsskapende, så det er ikke uvanlig å ha vanskeligheter med å slutte å røyke. Det kan være du må slutte flere ganger før du lykkes. Du kan få hjelp og støtte fra fastlegen din eller apoteket. Sjekk tilbudet ved kommunens frisklivssentral eller bruk Slutta-appen.

Fysisk aktivitet

Med trening eller fysisk aktivitet kan man redusere tungpustethet, forbedre fysisk kapasitet og få bedre livskvalitet. Mange med KOLS er fysisk inaktive, men ville hatt det bedre og levd lenger bare ved å være mer aktive. Du kan få hjelp av en fysioterapeut for å komme i gang og finne (og tilpasse) treningsformer ut fra din nåværende situasjon.

Utred luftveissymptomer

Hvis du mistenker at du har KOLS,er det bra å få diagnosen så tidlig som mulig for å forebygge forverring i fremtiden. Selv om de fleste med sykdommen har røykt, kan andre årsaker også bidra. Arvelige risikofaktorer, skadelige luftpartikler (f.eks. på arbeidsplassen), alvorlig astma eller å være født for tidlig kan også øke risikoen for KOLS. Luftveissymptomer kan også være tegn på f.eks astma og hjertesvikt som krever (annen) behandling.

Unngå infeksjoner

Unngå å være nær personer som er forkjølet, og sørg for å være vaksinert mot lungebetennelse (pneumokokker), sesonginfluensa og covid.

Tror du at du kan ha KOLS?

Test deg selv

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet fortjener et eget kapittel fordi det har så mange positive effekter og er trygt å utføre. Fysisk aktivitet reduserer ikke skader på lungene, men det forbedrer kondisjon og muskelstyrke, noe som kan gjøre det lettere å takle hverdagsaktiviteter. Fysisk aktivitet reduserer også angst og depresjon. Hvis du er fysisk aktiv, er det mindre risiko for sykehusinnleggelse eller at fysisk kapasitet reduseres ved forverring av tilstanden. Både kondisjonstrening, som reduserer tungpustethet, og styrketrening er bra å gjøre ved KOLS. Dette gjør at lungene kan utnyttes mer effektivt, noe som øker den fysiske kapasiteten til tross for at lungefunksjonen er den samme. Den beste treningen er den du klarer å gjennomføre, så finn et nivå som du kan holde deg til.

Kondisjonstrening

Alle voksne bør trene moderat intensivt i 150 minutter hver uke (2,5 timer) eller 75 minutter med høy intensitet. Prøv gjerne å ha 3-5 kondisjonsøkter i uken på minst en halvtime hver. Husk at selv om du ikke klarer denne treningsmengden, er hvert minutt du får til bedre enn å være inaktiv. Aktiviteter som forbedrer kondisjonen kan være gåturer, sykling, vanngymnastikk, svømming, roing eller trappetrening. Tips! Hvis du sykler på en treningssykkel og blir andpusten, kan du sykle med ett ben om gangen (f.eks. 15 minutter med høyre og 15. minutter med venstre). Dette krever mindre oksygen enn å sykle med begge bena samtidig. Å bruke ett ben om gangen gir bedre utholdenhet.

Styrketrening

Det er vanlig å miste muskelstyrke i armene og spesielt i bena ved KOLS, siden sykdommen endrer metabolismen og muskelstrukturen. Å styrke musklene hjelper deg med å klare dine daglige aktiviteter. En fysioterapeut kan hjelpe deg med tips til et tilpasset treningsprogram som passer ved KOLS og som du kan gjøre hjemme. Det er nok å trene 2-3 ganger i uken.

Balanseøvelser

Det er vanlig med dårligere balanse når man har KOLS. Dette øker faren for fall sammenlignet med friske jevnaldrende. Balansen kan forbedres gjennom trening som er moderat utfordrende. Øvelsene må være litt utfordrende for balansen, men ikke så vanskelig at man faller og slår seg.

Vurdering av fysisk kapasitet

En vanlig test for å vurdere den fysiske kapasiteten kalles «seks minutter gangtest». Den gjennomføres innendørs og går ut på å gå så langt man klarer på seks minutter. Man kan ta pause og få tilbake pusten hvis man trenger det. Mens testen gjennomføres overvåkes blodets oksygenmetning, pulsen og pusten. Klarer man bare en kort strekning, tyder det på stor risiko for forverring av sykdommen.

I Norge er det cirka 150 000 personer som har sykdommen KOLS, eller ca. 6 prosent av den voksne befolkning (>40 år).

Medisiner som brukes ved behandling av KOLS

Det finnes ingen medisiner som kan kurere KOLS, men de kan både redusere plagene og minske risikoen for forverring av sykdommen. På lengre sikt bidrar dette til å minske risikoen for tidlig død. Medisiner skal også kombineres med andre tiltak, som røykeslutt, fysisk aktivitet og ernæring, for å opprettholde helsen. Det er viktig at du tar de medisinene legen har forskrevet. Selv om du ikke merker umiddelbar effekt, kan effekten komme på lengre sikt, f.eks. i form av redusert risiko for KOLS-forverringer.

Medisiner som skal inhaleres (inhalasjonsmedisiner)

En inhalator er et hjelpemiddel du inhalerer medisin fra. Det finnes mange ulike typer inhalatorer og det er viktig at man lærer seg riktig teknikk for sin eller sine inhalatorer for å oppnå best mulig effekt. Du kan få hjelp fra fastlegen din eller ditt apotek for å kontrollere teknikken, samt prøve ut hvilken type inhalator som passer for deg.

Luftveisutvidende

For de som har symptomer på KOLS er det første skrittet å bruke inhalasjonsmedisiner som utvider luftveiene. Dette gir en lokal effekt i lungene som man kan merke ganske raskt (fra 5 minutter til en time). Luftveisutvidende medisiner tas vanligvis via en inhalator og hjelper luftveiene til å slappe av og utvide seg. Da kan det bli lettere å puste. Ved vedlikeholdsbehandling av KOLS brukes vanligvis langtidsvirkende medisiner der effekten varer halve eller hele døgnet. Det finnes flere typer luftveisutvidende medisiner som virker på litt forskjellige måter. Ofte kombineres ulike luftveisutvidende medisiner for å oppnå best effekt.

Medisiner mot betennelse

Kortikosteroider

Kortikosteroider er en gruppe medisiner som reduserer betennelse i lungene. De kan tas sammen med medisiner som utvider luftveiene. Ved høy risiko for å få KOLS-forverringer kan inhalasjonsmedisiner som inneholder kortikosteroider brukes som basisbehandling for å forebygge forverring.

Under en KOLS-forverring kan det være nødvendig med en kortere periode med en type kortikosteroid i tablettform for å dempe betennelsen. Dette kan gjøre at KOLS-forverringen blir kortere. Kortikosteroider i tablettform påvirker hele kroppen mer enn kortikosteroider som inhaleres og kan derfor bare gis i kortere perioder for å unngå alvorlige bivirkninger.

Andre medisiner mot betennelse

Ved alvorlig KOLS, som til tross for behandling opplever gjentatte KOLS-forverringer, kan man legge til ytterligere medisiner som reduserer betennelsen i lungene.

Antibiotika

Ved KOLS-forverringer kan antibiotika i tablettform være nødvendig.

Oksygen

Hvis du har vanskelig med å få tilstrekkelig med oksygen slik at du stadig opplever oksygenmangel, kan du trenge oksygenbehandling. Det kan du få enten midlertidig på sykehus, eller du kan få ha med deg oksygen hjem.

Hva er en egenbehandlingsplan?

En behandlingsplan er en skriftlig plan som hjelper deg med å ta de rette stegene dersom helsen din endres. Den inneholder råd og tips om hvordan du kan ha det best mulig, samt en plan for hva du skal gjøre hvis tilstanden din forverres.

Behandlingsplanen inneholder informasjon om alarmsymptomer (økt pustebesvær, mer slimete hoste, økt hoste, piping i brystet eller økt tretthet) og når pasienten oppfordres til å oppsøke helsetjenesten, eksempelvis ved manglende effekt etter to dager med økt egenbehandling.

En forværring kan betyde permanent tab af lungefunktion og fysisk kapacitet.

KOLS-forverringer

En KOLS-forverring kan medføre varig tap av lungefunksjon og fysisk kapasitet. Det er derfor viktig å forebygge slike forverringer og handle i tide hvis helsen endrer seg. Vet du hva du kan gjøre selv?

Les mer
OL påvirker lungerne og luftvejene, reducerer energien og gør det sværere at trække vejret. Mange mennesker er ikke klar over, at de har KOL – sandsynligvis fordi sygdommen kommer snigende i en sådan grad, at det kan misforstås som normal aldring. En tidlig diagnose kan hjælpe dig med at leve et godt liv med sygdommen.

Om KOLS

KOLS påvirker lungene og luftveiene og gjør det vanskeligere å puste og gir mindre energi. Mange som har KOLS vet ikke om det, sannsynligvis fordi sykdommen utvikler seg gradvis slik at man blir vant til den og tror det er en del av normal aldring. Å få diagnosen tidlig kan hjelpe deg å leve et godt liv med sykdommen.

Les mer
KOL forandrer livet. Ikke kun for den, som får diagnosen, men også for dig, som er pårørende. Det kan være svært at acceptere, at livet skal tilpasses en sygdom og at håndtere både de bekymringer, sorg og tab, som kan være forbundet med sygdommen.

Å være pårørende

KOLS forandrer livet, ikke bare til den som får sykdommen, men også for pårørende. Det kan være vanskelig å akseptere at livet må tilpasses etter en sykdom og å håndtere bekymring, sorg og tap på egen hånd.

Les mer