Om KOLS

KOLS er en sykdom som gir seg utslag på flere måter, men som først og fremst påvirker lungene. Oftest oppstår sykdommen på grunn av at lungene over lang tid har vært eksponert for skadelige stoffer, vanligvis tobakksrøyk, men også vedfyring, byggstøv, luftforurensninger og alvorlige gjentatte luftveisinfeksjoner i barndommen kan øke risikoen for å utvikle KOLS senere i livet.

Skader på lungene gjør det vanskeligere å ta opp oksygen fordi lungealveolene ødelegges, og det blir også vanskeligere for oksygenet å strømme gjennom lungene når luftveiene blir betente.

De tidligste symptomene er hoste, slim og pustebesvær. Siden pusten er viktig for hele kroppen påvirker sykdommen gradvis hele kroppen.

Sykdommen kan forebygges, og med livsstilsendringer og medisinsk behandling kan både symptomer og prognose forbedres.

KOLS er en vanlig lungesykdom som rammer omtrent 6-7 % av befolkningen over 40 år i Norge. Nesten 2500 nordmenn dør av KOLS hvert år (ifølge Global Burden of Disease 2019). De fleste som har KOLS har milde symptomer, og mange vet ikke at de har sykdommen. Lungesykdommer, inkludert KOLS, var den fjerde hyppigst registrerte dødsårsaken i Norge i 2021, ifølge Dødsårsaksregisteret.

Sykdommen kommer gradvis og påvirker lungene og luftveiene slik at man blir mer tungpustet. Siden sykdommen utvikler seg langsomt, over flere år, kan det være lett å tenke at tungpusten skyldes at man blir eldre og får dårligere kondisjon. Man kan venne seg til symptomene og tilpasser kanskje også livet sitt fordi man orker mindre, noe som også kan bidra til dårligere kondisjon. Snakk med legen din om du er usikker.

Tungpustethet, tretthet, hoste med slim og gjentatte forkjølelser er tidlige symptomer (som imidlertid også kan ha andre årsaker). Over tid blir symptomene mer og mer uttalte og det blir vanskeligere å puste. Du kan også oppleve akutte forverringer (kalt eksaserbasjoner på fagspråk). Det er viktig at du blir kjent med sykdommen din slik at du kan skille mellom hva som er en akutt forverring og hva som sakte utvikler seg siden de to situasjonene sannsynligvis krever forskjellige tiltak fra legen din.

Tungt å puste ut

Trange og stive luftveier gjør det spesielt tungt å puste ut og tømme lungene for luft. Oksygenfattig luft blir derfor igjen i lungene og forhindrer at neste åndedrag når ut i hele lungen. Dette kalles air trapping og bidrar til dårlig oksygentilførsel.

Grunn pust

For en person med KOLS er det tyngre å ta dype åndedrag. Derfor begynner man raskt å øke pustefrekvensen under anstrengelse, noe som gjør det vanskeligere å nyttiggjøre seg oksygenet.

Åndenød/tungpust

Følelsen av å ikke få tilstrekkelig med luft er forbundet med sterkt ubehag og det er vanlig at man unngår å bli tungpustet. Det kan oppleves som trangt i luftveiene, at det kreves ekstra muskelkraft å puste, og at man ikke får tilstrekkelig med luft. Ved alvorligere KOLS kan man ha tungpust selv i hvile.

TIPS for å redusere pustebesvær

Leppepust

Leppepust-teknikk (pusteteknikk med lukket munn) gjør pustearbeidet mer effektivt og hjelper deg med å kontrollere pusten når du opplever kortpustethet.

Slik gjør du:

Pust inn gjennom nesen og ut gjennom løst sammenknepne lepper for å skape litt motstand i utåndingen. Pust med nederste delen av brystet og magen.

Motstandspusting

Å puste ut gjennom et hjelpemiddel som gir motstand kan gjøre pusten dypere og mer effektiv. Hvis du har problemer med slim, kan motstandspusting sammen med hosteteknikk gjøre det lettere å få opp slimet.

”Huffing”

«Huffing» er en type hosteteknikk som er mindre anstrengende og gir mindre risiko for urinlekkasje enn vanlig hoste. Det er en måte å bli kvitt slim på.

Slik gjør du:

1. Gjør et dypt innpust.
2. Gjør et kraftig utpust med åpen munn som om du skulle lage dugg på et speil.
3. Gjenta noen ganger med mindre mengde luft i lungene.
4. Når slimet har kommet et stykke opp, hoste og harke det opp og spytt det deretter ut.

Det finnes også apper som kan være til hjelp for å minske åndenød, f.eks. Pust deg bedre

Pasientorganisasjonen LHL har en digital KOLS-skole for personer med KOLS og deres pårørende www.lhl.no

Lungene påvirkes kanskje mest av sykdommen, men KOLS påvirker hele kroppen. Det er vanlig at man har både KOLS og andre sykdommer.

Muskler

Muskelstyrken reduseres og utholdenheten forverres. Dette merkes spesielt i benmusklene, men også i armene. Pustemusklene må jobbe hardere og tilpasse seg en større belastning, men blir dårligere til å tilpasse seg ved fysisk aktivitet. Å være fysisk aktiv hjelper deg å beholde muskelstyrke og utholdenhet.

Underernæring

Å puste krever mer energi for den som lever med KOLS, og det kan være vanskelig å spise. Hvis du går ned i vekt, er det et varselsignal. Ofte skyldes vektnedgangen at muskelmassen har blitt redusert. Du kan få hjelp av en ernæringsfysiolog for å lære hva og hvordan du skal spise for å beholde vekten. Du kan også få hjelp med ernæringstilskudd. Spør legen eller sykepleieren din hvordan du kan komme i kontakt med en ernæringsfysiolog.

Nedsatt livskvalitet

Det er en sammenheng mellom åndenød og angst, depresjon og nedsatt livskvalitet, men nøyaktig hvorfor eller hvordan det henger sammen er ikke kjent. Mange med alvorlig KOLS isolerer seg og blir også mer stillesittende.

Angst og nedstemthet

Risikoen for angst og nedstemthet er større for de som opplever mye åndenød. Men det virker også som om man opplever åndenøden som verre hvis man lider av angst og nedstemthet.

Hjerte-karsykdom

De som har KOLS rammes oftere av hjerte-karsykdommer, men årsaken er ikke helt kjent.

Fire stadier

Sykdommen deles inn i fire alvorlighetsgrader, avhengig av hvor mye lungevolum man har bevart. To personer i samme stadium kan ha ulike mengder symptomer og ulik risiko for forverringen av sykdommen sin. Derfor deler man også inn KOLS i klassene A (få symtomer), B (tilstedeværelse av flere symptomer) og E (utsatt for eksaserbasjoner – KOLS-forverringer), det vil si at man har minst 2 perioder med KOLS-forverring i løpet av et år. Klassene har innflytelse på hvilken behandling som er mest hensiktsmessig.